Bokanmeldelse: Hamida Achour
Dagsaktuell dagbok
Michael 2023; 20: 538–539
Sandra Kristiansen
Er det en lege her? En turnusleges hemmelige dagbok
Oslo: Bonnier, 2023
234 s.
ISBN 9788234702563
Sandra Kristiansen (f. 1990) har ført dagbok fra sin tid som turnuslege, og skildrer hverdagen på «et ubestemt sykehus på Østlandet». Boken inneholder korte pasienthistorier, og refleksjoner rundt legerollen og systemet hun jobber i. Innholdet er strukturert slik som LIS1-løpet. Først får vi innblikk i sykehusårets todelte tjeneste i kirurgisk og medisinsk avdeling, før det følger noen fortellinger fra allmennpraksis. Hvert innslag i dagboken inneholder et tema, og det følger som oftest en avrunding til slutt, slik at hver historie kan leses uavhengig av den forrige. Historiene er varierte i innhold, lengde og tempo, men følger samtidig en rød tråd: Hvordan oppleves det å balansere familieliv og egne behov med et vakttungt omsorgsyrke?
Som Kristiansen selv påpeker i forordet, har hun latt seg inspirere av Dette kommer til å gjøre vondt: doktor Kays hemmelige dagbok av Adam Kay (f. 1980), som kom på norsk i 2019 og som ble skrevet under hans spesialiseringsløp i gynekologi i det britiske National Health Service. Boken ble for øvrig hans avskjed med legejobben. Bøkene er like i form og stil, med en humoristisk, men kritisk fortellerstemme som skal ta allmennheten med på innsiden av et lukket fellesskap.
Bøkene er utgitt på tidspunkt hvor legestanden i begge land har varslet om økt arbeidspress og moralsk slitasje. Norske leger har sommeren 2023 delt sine erfaringer i både tradisjonelle og sosiale medier under emneknaggen #legermåleve. Kristiansens dagbok er et ufrivillig, men passende, tilskudd med sine tidvis såre innlegg hvor man kan kjenne på skyldfølelse og utilstrekkelighet når hun nok en gang må skuffe sin Lillemor til fordel for jobben.
Boken er lettlest, morsom og ærlig. Vi får ta del i kjeft og skryt, mestring og nederlag. Språket er lekent, enkelt og preget av anglisismer som gir det en mer muntlig uttrykksform. Enkelte uttrykk tar seg litt bedre ut i originalspråket, men siden man vinner en slags nonchalanse, er dette kanskje et gjennomtenkt grep. Det er nesten som man kan høre sin kollega i lunsjen mens man leser, og det er nok poenget.
Hvor representativ er boken for turnustjenesten? Heldigvis er jeg i skrivende stund «erfaren turnuslege», et merkelig oksymoron, og synes den er såpass gjenkjennelig at jeg mistenker at vi kan ha jobbet ved samme sykehus. Jeg anbefaler Er det en lege her? for alle ferske leger som går sin første jobb i møte, men også til andre som lurer på hvorfor legene har blitt så opptatt av å leve i det siste.